Schengenavtalen
er en mellomstatlig avtale som ble inngått
i 1985 i den lille byen Schengen i Luxembourg og er grunnlaget
for det såkalte Schengensamarbeidet. Avtalen gjaldt blant
annet avskaffelse av passkontroll på de felles grenser samt
politisamarbeid.
Fra og med 25. mars 2001 omfatter Schengenområdet 15 land:
Belgia, Nederland, Luxembourg, Frankrike, Tyskland, Spania, Portugal,
Hellas, Italia, Østerrike, Sverige, Danmark, Finland, Island
og Norge. I avtalen inngår også et eget kapittel om
skytevåpen og ammunisjon.
Schengenavtalens Kapittel 7
om
Skytevåpen og ammunisjon
Artikkel 77
- Konvensjonspartene forplikter seg til å tilpasse sine
nasjonale lover og forskrifter om erverv og innehav av, samt handel
med og utlevering av skytevåpen og ammunisjon til bestemmelsene
i dette kapittel.
- Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på
fysiske og juridiske personers erverv og innehav av, samt handel
med og utlevering av skytevåpen og ammunisjon; bestemmelsene
gjelder verken levering til statlige og lokale myndigheter, til
de væpnede styrker eller til politiet, disse myndigheters
erverv og innehav av skytevåpen og ammunisjon eller offentlige
foretaks produksjon av skytevåpen og ammunisjon.
Artikkel 78
- I dette kapittel klassifiseres skytevåpen på følgende
måte:
a. forbudte våpen,
b. våpen det kreves tillatelse for,
c. meldepliktige våpen.
- Låsemekanismen, magasinet og løpet på skytevåpen
er på tilsvarende måte underlagt de samme bestemmelser
som det skytevåpen de inngår i eller er ment å
skulle inngå i.
- Med korte våpen menes i denne konvensjon skytevåpen
med et løp på høyst 30 cm eller med en total
lengde på høyst 60 cm; alle andre skytevåpen
anses som lange våpen.
Artikkel 79
- Kategorien forbudte skytevåpen og forbudt ammunisjon omfatter:
a. skytevåpen som vanligvis brukes som krigsvåpen,
b. helautomatiske skytevåpen, selv om de ikke er krigsvåpen,
c. skytevåpen som er kamuflert som en annen gjenstand,
d. panserbrytende ammunisjon, spreng- og brannammunisjon
samt prosjektiler til denne type ammunisjon,
e. ammunisjon til pistoler og revolvere med dumdumkuler eller
kuler med hulspiss samt prosjektiler til denne type ammunisjon.
- Vedkommende myndigheter kan i særlige tilfeller gi tillatelse
til skytevåpen og ammunisjon nevnt i nr. 1 dersom hensynet
til den offentlige sikkerhet og orden ikke er til hinder for det.
Artikkel 80
- Kategorien skytevåpen der erverv og innehav krever tillatelse,
skal omfatte minst følgende skytevåpen dersom de
ikke er forbudt:
a. korte halvautomatiske skytevåpen eller skytevåpen
med repetermekanisme,
b. korte skytevåpen med enkeltladning og sentertenning,
c. korte skytevåpen med enkeltladning og randtenning
og med en total lengde på under 28 cm,
d. lange halvautomatiske skytevåpen med magasin og
kammer som kan inneholde mer enn tre patroner,
e. lange skytevåpen med repetermekanisme og halvautomatiske
skytevåpen med glatt løp som måler høyst
60 cm,
f. halvautomatiske sivile skytevåpen som ligner automatiske
krigsskytevåpen.
- Kategorien skytevåpen som det kreves tillatelse for, omfatter
ikke:
a. advarsels-, tåregass- og signalvåpen dersom
det ved tekniske innretninger er sikret at de ikke ved bruk
av alminnelig verktøy kan ombygges til våpen
som kan avfyre prosjektiler, og at utskyting av et irriterende
stoff ikke kan føre til uopprettelig legemsbeskadigelse,
b. lange halvautomatiske skytevåpen med magasin og
kammer som kan inneholde høyst tre patroner uten å
bli ladet på nytt, forutsatt at lademekanismen er innebygd
eller at det er sikret at våpenet ikke ved bruk av alminnelig
verktøy kan ombygges til våpen med magasin og
kammer som kan inneholde mer enn tre patroner.
Artikkel 81
Kategorien meldepliktige skytevåpen skal omfatte følgende
våpen, dersom de verken er forbudt eller krever tillatelse:
a. lange skytevåpen med repetermekanisme,
b. lange skytevåpen med enkeltladning og ett eller flere
riflede løp,
c. korte skytevåpen med enkeltladning og randtenning og
med en total lengde på over 28 cm,
d. våpen nevnt i artikkel 80 nr. 2 bokstav b.
Artikkel 82
Våpen omhandlet i artikkel 79, 80 og 81 omfatter ikke:
a. skytevåpen hvis modell er utviklet før 1. januar
1870 eller som er produsert før dette tidspunkt - med mindre
det gjelder unntak - forutsatt at våpnene ikke kan avfyre
ammunisjon bestemt for forbudte våpen eller våpen
det kreves tillatelse for,
b. reproduksjoner av våpen nevnt i bokstav a, forutsatt
at det i våpenet ikke kan brukes en patron med metallhylse,
c. skytevåpen som ved en teknisk metode er gjort uegnet
til å avfyre enhver form for ammunisjon, og som er forsynt
med et offentlig organs stempel eller er anerkjent av et slikt
organ.
Artikkel 83
Tillatelse til erverv og innehav av skytevåpen omhandlet
i artikkel 80 kan bare gis til personer som
a. er fylt 18 år, med mindre det gis unntak i forbindelse
med jakt eller idrett,
b. ikke er uskikket til å erverve eller inneha skytevåpen
som følge av en sinnssykdom, eller som ikke på annen
måte er psykisk eller fysisk uskikket,
c. ikke er domfelt for en straffbar handling eller som ikke på
annen måte antaså være en fare for den offentlige
sikkerhet eller orden,
d. kan gi gyldig grunn for erverv og innehav av skytevåpen.
Artikkel 84
- Meldinger av våpen omhandlet i artikkel 81 skal innføres
i et register som skal føres av personene omhandlet i artikkel
85.
- Dersom et våpen selges av en person som ikke er omhandlet
i artikkel 85, skal meldingen foretas etter nærmere regler
fastlagt av hver enkelt konvensjonspart.
- Meldingene omhandlet i denne artikkel skal inneholde de nødvendige
opplysninger for å identifisere de personer og våpen
det gjelder.
Artikkel 85
- Konvensjonspartene forplikter seg til å kreve bevilling
til produksjon av og handel med skytevåpen som det kreves
tillatelse for, og å innføre meldeplikt for personer
som produserer eller handler med meldepliktige skytevåpen.
Bevilling til skytevåpen som det kreves tillatelse for,
omfatter også meldepliktige skytevåpen. Konvensjonspartene
skal føre effektivt tilsyn med alle som produserer eller
handler med våpen.
- Konvensjonspartene forplikter seg til å vedta bestemmelser
om at alle skytevåpen til identifikasjon av våpnene
minst skal være forsynt med et løpenummer som ikke
kan slettes, og med produsentens merke.
- Konvensjonspartene skal fastsette krav om at våpenprodusenter
og våpenhandlere skal registrere alle skytevåpen som
det kreves tillatelse for og alle meldepliktige skytevåpen;
registrene skal gjøre det mulig raskt å fastslå
skytevåpenets art, opprinnelse og erverver.
- For skytevåpen som det kreves tillatelse for i henhold
til artikkel 79 og 80, forplikter konvensjonspartene seg til å
vedta bestemmelser om at identifikasjonsnummeret og merket angitt
på skytevåpenet skal oppgis i tillatelsen utstedt
til innehaveren.
Artikkel 86
- Konvensjonspartene forplikter seg til å vedta bestemmelser
om at personer som på lovlig måte innehar skytevåpen
som det kreves tillatelse for eller som er meldepliktige, ikke
skal overlate våpnene til personer som ikke har tillatelse
til erverv av skytevåpen eller meldingsbevis.
- Konvensjonspartene kan etter nærmere fastsatte vilkår
tillate midlertidig utlevering av slike våpen.
Artikkel 87
- Konvensjonspartene skal i sin nasjonale lovgivning innta bestemmelser
om at våpentillatelsen kan inndras når innehaveren
ikke lenger oppfyller vilkårene for utstedelse fastsatt
i artikkel 83.
- Konvensjonspartene forplikter seg til å treffe passende
tiltak, herunder særlig beslaglegging av skytevåpen
og inndragning av våpentillatelse, og å fastsette
passende sanksjoner for overtredelser av lover og forskrifter
om skytevåpen. Sanksjonene kan omfatte inndragning av skytevåpen.
Artikkel 88
- Innehavere av tillatelse til erverv av skytevåpen trenger
ikke tillatelse til erverv av ammunisjon til slike våpen.
- For personer som ikke har tillatelse til erverv av våpen,
gjelder samme regler for erverv av ammunisjon som for det våpen
ammunisjonen er bestemt for. Tillatelse kan utstedes for én
eller alle ammunisjonstyper.
Artikkel 89
Listen over forbudte skytevåpen, skytevåpen som det
kreves tillatelse for og meldepliktige skytevåpen kan endres
eller utvides av Eksekutivkomiteen som følge av den tekniske
og økonomiske utvikling og av hensyn til statens sikkerhet.
Artikkel 90
Konvensjonspartene skal ha adgang til å vedta strengere lover
eller bestemmelser om skytevåpen og ammunisjon.
Artikkel 91
- Konvensjonspartene er enige om å utveksle, på grunnlag
av Den europeiske konvensjon av 28. juni 1978 om kontroll med
privatpersoners erverv og innehav av skytevåpen og innen
rammen av sin nasjonale lovgivning, opplysninger om erverv av
skytevåpen foretatt av privatpersoner eller våpenforhandlere
som har opphold eller er etablert på territoriet til en
annen konvensjonspart. Med våpenforhandler menes enhver
person hvis yrkesvirksomhet helt eller delvis består i å
drive detaljhandel med våpen.
- Utvekslingen av opplysninger skal omfatte:
a. mellom to konvensjonsparter som har ratifisert konvensjonen
nevnt i nr. 1: opplysninger om skytevåpen oppført
i vedlegg 1 del A nr. 1 bokstav a til h i nevnte konvensjon,
b. mellom to konvensjonsparter hvorav minst én ikke
har ratifisert konvensjonen nevnt i nr. 1: opplysninger om
våpen som det i hver konvensjonspart kreves tillatelse
for eller melding om.
- Opplysninger om erverv av skytevåpen skal gis uten opphold
og skal omfatte følgende:
a. datoen for ervervet og erververens identitet, det vil
si
- for fysiske personer: etternavn, fornavn, fødselsdato
og fødested, adresse og passnummer eller identitetskortnummer,
samt utstedelsesdato og utstedende myndighet, uansett om
vedkommende er våpenforhandler eller ikke,
- for juridiske personer: navn eller firmanavn og forretningskontor,
samt etternavn, fornavn, fødselsdato og fødested,
adresse og passnummer eller identitetskortnummer til den
person som har fullmakt til å representere den juridiske
personen,
b. modell, produksjonsnummer, kaliber og andre kjennetegn
for vedkommende skytevåpen samt løpenummer.
- Hver konvensjonspart skal utpeke en nasjonal myndighet som skal
sende og motta opplysningene nevnt i nr. 2 og 3, og skal uten
opphold underrette de øvrige konvensjonsparter om enhver
endring av utpekt myndighet.
- Den utpekte myndighet kan overføre de opplysninger den
har mottatt, til de lokale politimyndigheter og til grensekontrollmyndighetene
når formålet er å forebygge eller foreta rettslig
forfølgning av straffbare handlinger og lovovertredelser.
|