|
FRA STORTINGETS SPØRRETIME 19. MARS 2003
Kilde: www.stortinget.no
 Carsten
Dybevig (H) : Jeg ønsker å stille følgende
spørsmål til statsråd Dørum:
« Norsk våpenlov er streng. Store våpensamlinger
er ikke uvanlig i norske hjem. Ved en pågripelse i et hjem
i Østfold fant
politiet 40 skytevåpen, over 20.000 skudd, én håndgranat
og diverse politieffekter. Dette utgjør en sikkerhetsrisiko
for omgivelsene og en stor fare om våpnene kommer i hendene
på kriminelle miljøer. I private hjem i Østfold
er det lagret over 73.000 skytevåpen, mens i hele Norge ca
1,7 millioner våpen.
Hva gjør statsråden for at kontrollen og mulighetene
for våpenlagre i hjemmene blir skjerpet? »
--------------------------------------------------------------------------------
 Statsråd
Odd Einar Dørum : Gjeldende lovgivning gir anledning
til for pålitelige og skikkede personer å oppbevare
skytevåpen i private hjem dersom de har et klart og anerkjent
behov for dette, og under forutsetning av at våpnene oppbevares
trygt og forsvarlig. Alle tillatelser til private erverv og oppbevaring
av skytevåpen gis som kjent av politiet i henhold til våpenloven
etter en individuell vurdering av søkeren og hans eller hennes
behov og egnethet.
De mest anerkjente grunner til å gi tillatelser til erverv
og oppbevaring er jakt, konkurranseskyting og våpensamling.
Våpenloven forutsetter at behovene skal være til stede
hele den tid innehaveren har tillatelse til å oppbevare våpnene.
Dersom behovet faller bort, kan politiet kalle tillatelsen tilbake.
Det samme gjelder dersom vedkommende ikke lenger er skikket til
å ta hånd om våpen.
Våpenlovgivningen og kontrollen med at den overholdes har
vært gjenstand for betydelig og langvarig oppmerksomhet. I
1998 ble loven endret slik at reglene for kontroll med oppbevaring
av skytevåpen i private hjem ble skjerpet. Det ble innført
bestemmelser om fysisk sikring av våpnene, og politiet ble
gitt hjemmel for å kunne kontrollere oppbevaringen. Det er
fastsatt retningslinjer for dette kontrollarbeidet fra departementets
side, hvor politiet er pålagt særlig å kontrollere
dem som sitter med et større antall våpen hjemme. Dette
er særlig aktuelt overfor personer med våpensamlinger.
Siden er også våpenforskriftene endret i tråd
med disse retningslinjene.
Når det gjelder våpensamlere, som ofte har et stort
antall våpen i private hjem, er det ellers gjennom en forskriftsbestemmelse
innført krav om at man må være medlem av Norsk
Våpenhistorisk Selskap for å få samlertillatelse.
I praksis fører dette til at det stilles større krav
til våpensamlere, og politiet har merket at det nå er
vesentlig mer seriøsitet over våpensamlere enn tilfellet
var tidligere.
Politiet har nylig i samarbeid med skytterorganisasjonene utarbeidet
regler for å kontrollere at søkere som ønsker
tillatelse til erverv og oppbevaring av konkurransevåpen,
er reelle og aktive utøvere av sin idrett. Disse reglene
skal de lokale politimestrene nå praktisere i forbindelse
med søknader og i forbindelse med oppfølgende kontroller.
Departementet har ingen samlet oversikt over antall kontroller.
Oslo politidistrikt har imidlertid opplyst til Politidirektoratet
at det har gjennomført ti kontroller, og flere planlegges
i år.
Jeg kommer til å følge nøye med på politiets
oppfølging av de kontrollhjemler politiet nå har fått
i medhold av våpenloven.
--------------------------------------------------------------------------------
Carsten Dybevig (H) : Jeg takker for svaret.
Det stilles allerede i dag strenge krav i loven til hvordan våpen
skal oppbevares. Nedlåsing, våpenskap og oppkobling
mot alarmsentral er noen av tiltakene. Den rystende saken fra Østfold
viste at her ble våpnene ikke oppbevart slik de skulle.
Vi vet at lett tilgjengelighet til våpen generelt øker
muligheten for at våpen lettere vil bli brukt i kriminelt
øyemed. At et menneske nærmest skal kunne skaffe seg
tilgang til så mange våpen at han nærmest kan
føre en krig alene, er rystende.
Fra NRK hørte vi at politiet beskrev beslaget av det private
våpenarsenalet som at personen var væpnet til tennene.
Det store beslaget ble også karakterisert av en våpenhandler
i Moss til pressen som « ikke et overraskende antall. Nei,
hvis du først begynner å samle kan det fort bli mange
våpen. »
I dag er kravene til medlemmer av skyteklubber strenge. Hvordan
kan tilsvarende rutiner innarbeides for andre typer våpen?
Hvordan kan politiets og Forsvarets rutiner skjerpes, slik at våpenloven
får nødvendig effekt?
--------------------------------------------------------------------------------
Statsråd Odd Einar Dørum : Nå er det
slik at det totalt er 1,5-1,6 millioner skytevåpen i Norge.
De fleste er altså jaktvåpen. Vi har i Norge en sterk
organisasjonskultur, som i seg selv vil være sterkere enn
noen som helst kontrollmulighet fra politiets side. Den holder disiplin
og kustus. Jeg kjenner selv til noen av disse organisasjonskulturene.
Det var under motstand fra ansvarlige, seriøse og skikkelige
organisasjoner at man gjennomførte visitasjonshjemlene som
kom i forbindelse med våpenlovgivningen i 1998. Vi har hjemlene,
og politiet skal praktisere dem. Men vi er selvfølgelig helt
avhengig av at man følger godt med der man lokalt hører
til. Jeg er ikke forundret over at politiet i Oslo nettopp gjør
dette, fordi man i hovedstaden i noen sammenhenger kan ha en uoversiktlig
situasjon. Derfor er det viktig å følge opp og følge
med.
Alle er vi tjent med å ha respekt for den sivile tradisjonen
i Norge som har gjort at vi kan ha et betydelig antall jaktvåpen
som folk håndterer på en forsvarlig måte. Men
dessverre er det blitt slik i noen sammenhenger at politiet er nødt
til å ha ekstra fullmakter for å bekjempe miljøer
som har utglidning, og som ikke viser sosialt ansvar. De hjemlene
vil bli brukt.
--------------------------------------------------------------------------------
Carsten Dybevig (H) : Jeg takker nok en gang statsråden
for svaret.
Jeg registrerer at statsråden ønsker å følge
nøye med på politiets oppfølging av de kontrollhjemler
som vi har i henhold til våpenloven. I anslagsvis 40 % av
norske private hjem forefinnes skytevåpen. Våpenloven
§ 27 a gir politiet anledning til å kontrollere at våpen
oppbevares på en forskriftsmessig måte i private hjem.
Slik kontroll kan bare utøves etter et forhåndsvarsel.
Det hevdes fra Våpenforbundet at § 27 a i våpenloven
bryter med det alminnelige rettsvernet en person har. Dette gjelder
i forhold til eksisterende lovgivning i politiloven § 2, straffeloven
§ 95, Grunnloven § 102 og Den europeiske menneskerettighetskommisjonens
artikkel 8, hvor det essensielt kreves at det foreligger en ransakingsordre
fra domstolen før politiet - og i Norge dermed påtalemyndigheten
- trenger seg inn i private hjem.
Hvordan kan statsråden bidra til en streng kontroll uten
at verken Grunnloven § 102 eller EMK brytes?
--------------------------------------------------------------------------------
Statsråd Odd Einar Dørum : På det tidspunkt
som representanten viser til, er det riktig at en av våpenorganisasjonene,
Våpenforbundet, har det standpunkt som det her er vist til.
De fleste norske organisasjoner som har med våpen å
gjøre, har akseptert lovgivningen, men på det grunnlag
at vi viser tillit til dem som er villige til å ta ansvar.
Det gjør skytterlag, det gjør disse organisasjonene.
Vi har fått disse tilleggsbestemmelsene nettopp for å
kunne gripe inn i tilfeller hvor folk mener at de har en selvbestaltet
rett til ikke å respektere « lovens ånd »,
for å si det på den måten. Det er derfor politiet
har fått hjemlene. De var omstridte, men jeg er overbevist
om at de var nødvendige, og at det er viktig at de blir håndhevet
og brukt. Men det grunnleggende er faktisk at vi klarer å
holde ved like den enorme styrke som ligger i det sivile samfunn
i Norge, hvor seriøse organisasjoner og folk flest som har
kunnskap og innsikt, følger med og om nødvendig også
tar opp spørsmålet med politiet.
--------------------------------------------------------------------------------
Kilder foto:
Odd Einar Dørum tatt av Svein Erik Dahl / Samfoto
Carsten Dybevig: www.hoyre.no
|
